bukk
substantiv
UTTALE[bok:]
ETYMOLOGI
samme ord som bukk; etter tysk einen Bock schießen 'skyte forbi, begå en feil', grunnbetydning 'skyte en bukk'; betegnelsen skal vise til at man
i eldre tid ga den dårligste skytteren i en konkurranse en bukk som
trøstepremie
BETYDNING OG BRUK
muntlig, særlig i sjakk
feil
; dumhet
SITAT
-
å miste en bonde er også en bukk. Du mister en brikke uten å få noe igjen for det(Aftenposten 14.11.2014/22)
UTTRYKK
gjøre en bukk
| begå en bukk
gjøre en brøler, kjempetabbe
-
hvis sjakkstudenten innprenter seg disse tre punkter, og har dem i erindring hver eneste gang han flytter en brikke, vil han sjelden eller aldri gjøre en «bukk»