Det Norske Akademis Ordbok

bråk

Likt stavede oppslagsord
bråk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bråken, bræker
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bråken
ubestemt form flertall
bræker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brå:k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk brake 'bråkemaskin'; jf. braken; se bråke; beslektet med bråk
BETYDNING OG BRUK
1 
fagspråk
 rillebenk til å bråke lin på
; bråkebenk
2 
fagspråk
 apparat som myker lær
; lærbråk
3 
matlagning, om eldre forhold
 knamaskin med en stokk som kan heves og senkes og en trekniv på undersiden til å kna deigen med