Det Norske Akademis Ordbok

brynne

brynne 
verb
Informasjon
BØYNINGbrynte, brynt, brynning
preteritum
brynte
perfektum partisipp
brynt
verbalsubstantiv
brynning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bry`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av dialektalt brunn 'brønn'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 vanne (krøtter)
; brønne
SITAT
  • Gamla og Maria måtte ha forstått hun ikke kom og gitt sig til å brynne på egen hånd
     (Kåre Fasting Jakob og sønnene hans 7 1938)