Det Norske Akademis Ordbok

brønne

brønne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbrønte / brønnet, brønt / brønnet, brønning
preteritum
brønte / brønnet
perfektum partisipp
brønt / brønnet
verbalsubstantiv
brønning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brø`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av brønn, grunnbetydning 'føre til brønnen'; jf. islandsk og færøysk brynna
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 vanne (hester eller buskap)
EKSEMPEL
  • brønne hesten
SITAT
  • de maatte drive buskapen, stort og smaat fæ, … nord i elven for at brønne dem
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 85 1926)