Det Norske Akademis Ordbok

brutter

brutter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; brutteren, bruttere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brutteren
ubestemt form flertall
bruttere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bru´t:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
omdannelse av bror, trolig påvirket av mutter
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 bror
SITATER
  • brutter’n til Proffen jobber i Dagbladet og tar aldri feil
     (Ingvar Ambjørnsen Kjempene faller 11 1987)
  • jeg kjøpte ei verktøykasse der en gang, bursdagsgave til bruttern
     (Kyrre Andreassen Det er her du har venna dine 9 1997)
  • slapp a nå, brutter, ellers får du smake på denna, sa onkel Bjarne og holdt opp en jovial knyttneve i et forsøk på å løse opp stemningen
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
2 
muntlig, brukt i tiltale til og omtale av mann
 kamerat
; kompis
; bror
SITAT
  • sikkert det var en år sia sist [jeg var på treningssenteret], og bruttern min fra lenge sia var der, … og jeg sverger, jeg nesten ikke kjennet han igjen
     (Oliver Lovrenski Da vi var yngre 73 2023)