Det Norske Akademis Ordbok

brunst

brunst 
substantiv
BØYNINGen; brunsten
UTTALE[brunst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk brunst, tilsvarer tysk Brunst; avledet av brennen; jf. brenne; betydningen 'paringsdrift' påvirket av tysk Brunft, en avledning av gammelhøytysk breman, jf. brumme; beslektet med brund og brynde
BETYDNING OG BRUK
biologi
 dyrs paringsdrift
; tid eller tilstand med slik drift
; geilhet
 | jf. brynde
SITATER
  • overført
     
    [politikken] skulde brøle af sund brunst som en stud
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 221)
  • hed og hidsig hujede den utæmmede brunst gjennem den slørede sommernat
     (Aftenposten 08.09.1922/4)
  • en tispe var hun, en liten tispe i dryppende brunst
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 28 1954)
  • denne gudinne av brunst og kjønnssevje
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 195 1954)
  • maskulin attrå og brunst
     (Ebba Haslund Født til klovn 68 1977)
  • hvalflokkene i New Foundland som synger av brunst og skrekk og livsglede under isen
     (Øystein Wingaard Wolf Det portugisiske krigsskip 90 1991)
  • når jeg ligger våken om natten, kan jeg høre [oksen] brøle høyt av brunst
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd 104 1999)
  • enkelte grisebønder holdt seg med selskapsgris, en råne, så purkene kom i brunst. Selv brukte han rånespray, mye enklere
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
  • simlene er … ikke særlig interessert i bukkene før de selv kommer i brunst
     (forskning.no 25.10.2014)
  • elgen … vandrer mye … når den er i brunst
     (Akershus Amtstidende 03.11.2015/4–5)
  • brunsten utløses av årstiden, altså av endringene i lyset og været
     (Andreas Tjernshaugen Reven 84 2021)
  • en hunn som ammer, vil som oftest ikke komme i brunst igjen
     (Anna Blix 40 uker 148 2023)