brunke
substantiv
BØYNINGen; brunken, brunker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brunken
ubestemt form flertall
brunker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bro`ŋkə]
ETYMOLOGI
til brunke
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
brun eller mørk flekk