brunkulle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra svensk brunkulla, sammensatt av brun og kulla 'rundaktig haug',
samme ord som kolle, jf. koll; og sammensetningene blåkoll, jonsokkoll
BETYDNING OG BRUK
botanikk