Det Norske Akademis Ordbok

brunfarget

11 treff

  • knoppskjell

    substantiv (oftest brunfarget) skjellignende, redusert blad som beskytter en overvintrende knopp ...
  • brunspat

    substantiv ethvert lyst karbonatmineral som blir brunfarget pga. jerninnhold, f.eks. dolomitt og magnesitt ...
  • brunere

    verb ved oksidasjon overtrekke (metall) med et mørkt brunfarget lag ...
  • rutil

    substantiv jernholdig rød- eller brunfarget titandioksidmineral brukt bl.a. i fremstilling av porselensfarger jf. titandioksid ...
  • aur

    substantiv (oftest brunfarget) blanding av sand, grus og stein, fast grusgrunn under øverste jordlag ...
  • almandin

    substantiv rødt til brunfarget mineral i granatgruppen, bl.a. brukt som smykkesten ...
  • brunering

    substantiv metode for å gi metall et brunt belegg (bl.a. for å beskytte mot korrosjon), kjemisk stoff brukt til å frembringe et oksidert brunfarget lag på metall ...
  • barkbille

    substantiv bille i underfamilien barkbiller, jf. granbarkbille, underfamilie av snutebiller med sylinderformet og oftest svart eller brunfarget kropp (som lever det meste av livet i veden eller...
  • brunråte

    substantiv råte forårsaket av sopp som angriper cellulosen i veden, mens brunfarget lignin blir igjen ...
  • hovedtone

    substantiv tone som en forsiring er knyttet til, grunntone, hovedaksent, fremherskende preg eller fargetone ...
  • rav

    substantiv hard og sprø fossil harpiks (fra nåletrær), oftest gul- til brunfarget og helt eller delvis gjennomskinnelig ...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt