brunering
substantiv
BØYNINGen; bruneringen, bruneringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bruneringen
ubestemt form flertall
bruneringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brune:´riŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
metallurgi
metode for å gi metall et brunt belegg (bl.a. for å beskytte
mot korrosjon)
2
kjemi
kjemisk stoff brukt til å frembringe et oksidert brunfarget
lag på metall
SITAT
-
bruneringen [smøres] på blankslitte eller reparerte våpen(Aftenposten 1952/314/1/4)