rutil
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; rutilet, rutiler 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
rutilet
ubestemt form flertall
rutiler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ruti:´l]
ETYMOLOGI
til latin rutilus 'rødlig'; jf. tysk Rutil
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
jernholdig rød- eller brunfarget titandioksidmineral brukt
bl.a. i fremstilling av porselensfarger
| jf. titandioksid
SITAT
-
Engebøfjellet inneholder en av verdens største forekomster av rutil(dagbladet.no 05.06.2009)