Det Norske Akademis Ordbok

brunere

brunere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbrunerte, brunert, brunering
preteritum
brunerte
perfektum partisipp
brunert
verbalsubstantiv
brunering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brune:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk brünieren, fra fransk brunir; avledet av brun 'mørk, brun (farge)'; jf. brunette
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 ved oksidasjon overtrekke (metall) med et mørkt brunfarget lag
; bronsere