Det Norske Akademis Ordbok

brun

Likt stavede oppslagsord
brun 
substantiv
BØYNINGen; brunen, bruner
UTTALE[bru:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt brún 'kant, egg'; samme ord som bryn
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 | se bryn
2 
dialektalt
 øvre kant av bratte
; skråning
 | jf. bakkebrun, fjellbrun
SITATER
  • fonnerne vokser og vokser og henger sig blåaktig og underhult fremover brunene
     (Jens Hagerup Juvi 160 1928)
  • hun sat på en heller høit opi bruna
     (Jens Hagerup Juvi 55 1928)