Det Norske Akademis Ordbok

brunt

brunt 
substantiv
UTTALE[bru:nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av nøytrum av brun
BETYDNING OG BRUK
(noe som har) brun farge
 | jf. brun (substantiv)
EKSEMPLER
  • være kledd i brunt
  • han kler ikke brunt
SITAT
  • [tinnsoldatene] har tornister i brunt som skal forestille skinn
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
brunt fargestoff