Det Norske Akademis Ordbok

brosjere

brosjere 
verb
BØYNINGbrosjert, brosjert, brosjering
UTTALE[bråʃe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk brocher, jf. substantivet brosje; beslektet med brokade, jf. også tysk brochieren
BETYDNING OG BRUK
tekstil, især som verbalsubstantiv og i perfektum partisipp
 veve med ekstra mønsterinnslag som bare går frem og tilbake i bestemte mønsterfigurer, slik at det minner om broderier
SITATER
  • en dåpsløyert fra 1700-tallet i brosjert silke
     (Raumnes 20.04.2004/16)
     | jf. dåpsløyert
  • nå er «Odalsbunaden» en realitet. Ermvesten er av ull og lin, og med innvevet mønster, eller brosjering som det heter på fagspråket
     (Glåmdalen 15.08.2019/2)