Det Norske Akademis Ordbok

brokade

brokade 
substantiv
BØYNINGen; brokaden, brokader
UTTALE[broka:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. engelsk brocade, spansk, portugisisk brocado, fra italiensk broccato, perfektum partisipp av broccare 'gjennomvirke; få til å stå ut', grunnbetydning 'pryde med nagler, stifter med store hoder', avledet av brocco 'spiss pinne'
BETYDNING OG BRUK
1 
vevet stoff, opprinnelig med brosjert mønster (gull eller sølv), senere rikt mønstrede stoffer vevet med gull- eller sølvtråd, kjent fra middelalderen og fremover
 | jf. gullbrokade, sølvbrokade
SITATER
  • hun skyndte seg å henge ut sitt eget merke, en enhjørning på brokade
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 159 1985)
  • veggene [på Nationaltheatret] var trukket med grønn silkebrokade, det var hvitlakkerte, gullornamenterte møbler i rød brokade
     (Nils Johan Ringdal Nationaltheatrets historie 56 2000)
  • kjolen … er i dypgrønn brokade med gylne bånd og innlegg og spisser
     (Erling Pedersen Kongens kvinner 366 2008)
2 
stoff blandet med metall eller andre materialer med metalleffekt, og med relieffmønster
SITAT
  • nydelige stofftyper i ulike sjatteringer: Brokade og bomull og lin
     (Tove Nilsen G for Georg 167 1997)