Det Norske Akademis Ordbok

brodere

brodere 
verb
BØYNINGbroderte, brodert, brodering
UTTALE[brode:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk broder, opprinnelig fra germansk og beslektet med brodd i betydningen 'nål'
BETYDNING OG BRUK
1 
sy prydsøm
; sy figurer, mønster (på tøy e.l.)
EKSEMPLER
  • brodere på håndklær
  • brodere navnetrekk
SITATER
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
brodert
 utsmykket med broderi
EKSEMPEL
  • broderte tøfler
SITATER
  • fine grønne votter med en brodert «R» på
     (Alf Prøysen Den grønne votten 7 1964)
  • broderte hvite duker på runde bord
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
1.2 
overført
 pynte med (unødvendige) detaljer
 | jf. utbrodere
EKSEMPEL
  • brodere et emne, en fremstilling
SITATER
  • ut av en orientalsk historie av Wieland hadde Schikaneder hentet selve kjernen til stykket [Tryllefløyten], så broderte han det ut med en masse farseløyer
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 151 1943)
  • min skrivemåte … ble mer og mer preget av innskutte setninger, dvs. ideer, som broderte seg ut, foran meg
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
UTTRYKK
brodere noen
muntlig, sjelden
 banke opp noen
; slå noen gul og blå
2 
muntlig, overført, især fotball
 drible seg fremover
; avansere i sikksakk (på lignende måte som man fører nålen frem og tilbake under brodering)
SITATER
  • laget har helt mistet farten og fremdriften, det blir bare broderinger og pjukkel ute på banen, tilbakespill og denslags
     (Hedemarkens Amtstidende 28.05.1934/3)
  • vi sik-saket nedover fjellsiden [på ski], og broderte oss nedover i pene etapper
     (Aftenposten 1958/235/4/3)