brissel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; brisselen, brisler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brisselen
ubestemt form flertall
brisler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bri´s:(ə)l]
ETYMOLOGI
dansk form brissel, trolig fra tysk; jf. tysk dialekt Briesel (også Bries);
jf. også nynorsk (og dialektalt) bris, svensk bräss, bräs (mer alminnelig i sammensetninger kalvbräss), tysk diminutivsform Bröschen, til en indoeuropeisk rot *bhreu-s- 'svulme (opp); spire'; beslektet med bryst og muligens brusk
BETYDNING OG BRUK
1
anatomi
lymfatisk kjertel bak øverste del av brystbenet hos virveldyr
(som hos mennesket skrumper inn etter puberteten)
; thymus
SITAT
-
selve brisselen er alltid i kroppen, men den er størst [mens] dyret får morsmelk(Moss Avis 10.03.2007/22)
2
matlagning
brissel fra visse dyr
brukt som matrett
| jf. kalvebrissel, lammebrissel
SITAT
-
brissel kan være litt vanskelig å få tak i, men den fenomenale smaken er verdt letingen(Dagbladet 04.04.2012)