Det Norske Akademis Ordbok

brigantin

brigantin 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; brigantinen, brigantiner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brigantinen
ubestemt form flertall
brigantiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[briganti:´n]Uttale-veiledning
VARIANTbrigantine
ETYMOLOGI
via engelsk brigantine, fra italiensk brigantino 'sjørøverskip', avledet av brigante 'røver'; se brigant og brigade
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, om eldre forhold
 mindre, tomastet seilskip med råseil på fokkemasten og gaffelseil på stormasten
; skonnertbrigg
SITAT
  • engang under Cuba prajer vor fregat en brigantin
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 489)
     | her brukt om et slaveskip