Det Norske Akademis Ordbok

brigadier

brigadier 
substantiv
BØYNINGen; brigadieren, brigadiers
UTTALE[brigədi:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk brigadier, fra fransk brigadier; samme ord som brigader; avledet av brigade; se brigade
BETYDNING OG BRUK
1 
om utenlandske forhold
 oberst
2 
om engelske forhold
 brigadegeneral
 | jf. brigader