Det Norske Akademis Ordbok

breviarium

breviarium 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; breviariet, breviarier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
breviariet
ubestemt form flertall
breviarier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brevia:´rium]Uttale-veiledning
VARIANTbreviar
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin breviarium 'kortfattet fortegnelse, oversikt', avledet av adjektivet brevis 'kort'; jf. brev
BETYDNING OG BRUK
1 
kort oversikt eller utdrag av større verk
2 
kirkevesen, især om katolske forhold
 (noe forkortet) bønnebok som innbefatter en rekke forskjellige tekster og inneholder den samlede ordningen for tidebønnen
 | jf. antifonarium, psalter, legendarium
SITATER
  • en meget flink avskriver av missaler og breviarer
     (A-magasinet 21.02.1931/11 Georg Flognfeldt)
  • hele den romerske kirkes fullt utviklede liturgiske apparat, messebøker og breviarer, antifonarier og gradualer
     (Wilhelm Munthe Boknåm 111 1943)
  • han [rakte] meg sitt breviarium og befalte meg å lese høyt fra det
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • om vi ser på det trykte Breviarium Nidrosiense (med bestemmelser om tidebønnene) fra 1519, vil vi finne at dagen i dag… var viet abbed Maurus
     (Adresseavisen 15.01.2011/43)
  • i det katolske breviaret heter det seg at det var mange som konverterte under [pave Urbans] pontifikat
     (Askøyværingen 20.05.2011/22)