brest
substantiv
BØYNINGet; brestet, brest 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
brestet
ubestemt form flertall
brest
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brest]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens samme ord som reist; jf. også dansk rist 'bunt hamp', fra nedertysk, nederlandsk rist, middelnedertysk riste, tysk Reiste, Riste; trolig til gammelhøytysk ridan 'vri, sno'
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
fortøyning som står ut på tvers av skipets lengderetning
og hindrer sidebevegelser
| til forskjell fra spring
SITAT
-
«La brestet gå!» roper Meyer til Snorre Sturlason. Vaktmannen ser ikke ut til å forstå. «La for helvetur brestur gangur!» roper Meyer og peker på den stramme trossa. Halvor gir litt slakk på brestet(Jon Michelet Skytteren 77 2013)