reist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; reisten, reister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reisten
ubestemt form flertall
reister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræist]
ETYMOLOGI
av norrønt reistr, grunnbetydning 'noe vridd'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
jernlenke, kjetting e.l. anbrakt som brems
SITAT
-
de kunne rive av reistene, bremsene, under tømmeret han kjørte nedover