Det Norske Akademis Ordbok

brennbar

brennbar 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbrennbart
nøytrum
brennbart
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av brenne med suffikset -bar; jf. tysk brennbar
BETYDNING OG BRUK
1 
som kan brenne(s)
; som (lett) fenger
; (lett) antennelig
SITATER
  • så var der gjort op blus og bål af drevdotter og andet brændbart stof
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 5 1897)
  • jo mere brennbart et legeme var, dess mere flogiston måtte det inneholde
     (Ellen Gleditsch Antoine Laurent Lavoisier 24 1956)
     | jf. flogiston
  • [mennene] hadde fått i oppdrag å tømme en bod, kaste alt brennbart på bålet
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
1.1 
overført
 som lett brenner, oppflammes
SITAT
2 
overført
 som lett kan utløse strid
; som vekker uenighet, konflikt
SITATER
  • denne brevpakka … er for tjukk og for brennbar til å komme i nærheten av ei postkasse
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 260 1989)
  • [mannen] spurte om hvilke politiske spørsmål som var brennbare i mitt land
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)