fenge substantiv BØYNINGen; fengen, fenger genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall fengen ubestemt form flertall fenger UTTALE[fe`ŋ:ə] ETYMOLOGI jf. fang BETYDNING OG BRUK dialektalt fang (høy eller ved) SITAT [han] diltet bort paa tauget med hver fænge (Hans E. Kinck Kirken brænder 44 1917)
