brem
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bremmen, bremmer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bremmen
ubestemt form flertall
bremmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brem:]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk brem, breme, tilsvarer middelhøytysk brem, tysk dialekt Bräm, Bram 'kant,
rand'; i denne betydningen etter latin limbus 'brem, bord'
BETYDNING OG BRUK
1
rand
; kant
SITATER
-
en mur af klipper steg fra strandens brem
-
en, der var bleg, som sne på bræens brem
-
en ensom sky, hvis bræmmer allerede var tændt
-
ren som sne paa bræens bræm
-
sjøen gaar paa med en sydende brem
-
der [var] en lysegul bræm under den hvitblaa himmel
-
han fortalte om flukten til Caracas. Om hvordan han hadde kjedet seg over Atlanterhavet, dønningene som lå som hvite bremmer i disen
2
foreldet, poetisk
kant eller bord (særlig på drakt)
SITAT
-
hun [brakte] stille i orden noget ved skjørtets bræm
3
nå mest
SITATER
-
Rossellinos øyne var skjult av bremmen på fløyelshatten han bar(Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
-
caps … med bilde av en bjørn over bremmen(Iben Akerlie Sommeren alt skjedde 98 2022)