brem
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bremmen, bremmer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bremmen
ubestemt form flertall
bremmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brem:]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk brem, breme, tilsvarer middelhøytysk brem 'innfatning, rand'; i denne betydningen etter latin limbus 'brem,
bord'; jf. dansk form bræmme, av samme opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
rand
; kant
SITATER
-
en mur af klipper steg fra strandens brem
-
en, der var bleg, som sne på bræens brem
-
en ensom sky, hvis bræmmer allerede var tændt
-
ren som sne paa bræens bræm
-
sjøen gaar paa med en sydende brem
-
der [var] en lysegul bræm under den hvitblaa himmel
-
han fortalte om flukten til Caracas. Om hvordan han hadde kjedet seg over Atlanterhavet, dønningene som lå som hvite bremmer i disen
2
kant eller bord på klesplagg
SITATER
-
stum styrtede han ned for den yndiges fod og trykkeke bremmen af hendes kjole til sine læber
-
paa skuldrene [til mannfolkenes trøyer] have de en paasyet fold med blaa bræmme eller kvare| jf. kvarde
-
hun [brakte] stille i orden noget ved skjørtets bræm
-
hendes vide, brune dyffelskaape har brem av maar og stor utbrettet halskrave| jf. dyffelskåpe
-
luene uten mønster er glattstrikkete og har ofte en flosset brem som er strikket inn
3
nå mest
SITATER
-
hun havde en gammel engelsk straahat paa hovedet og det yderste straa paa bremmen var løsnet
-
han var ørkedagsklædd, og hatten bar han i venstre neven med pullen ned og bremmen op| jf. yrkedagskledd
-
fra bremmen på den høit-opsmekkede, lysegrå filthatten til spissen av sine slangeskinnsko var hun en åpenbaring av smakfull, frisk, vårlig eleganse
-
Rossellinos øyne var skjult av bremmen på fløyelshatten han bar
-
caps … med bilde av en bjørn over bremmen(Iben Akerlie Sommeren alt skjedde 98 2022)