brekt substantiv BØYNINGen; brekten, brekter genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall brekten ubestemt form flertall brekter FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[brekt] ETYMOLOGI trolig avledet av brekke BETYDNING OG BRUK sjelden bølge som bryter ; brenning ; brott SITAT sjøen i brim og brækter (Jonas Dahl Cargadør Sahl (1931) 208)
