Det Norske Akademis Ordbok

breksje

breksje 
substantiv
BØYNINGen; breksjen, breksjer
UTTALE[bre`kʃə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk breccia 'grus', muligens fra germansk og beslektet med brekke
BETYDNING OG BRUK
geologi
 grovkornet bergart bygget opp av skarpkantede fragmenter
 | jf. konglomerat