Det Norske Akademis Ordbok

konglomerat

konglomerat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; konglomeratet, konglomerater
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
konglomeratet
ubestemt form flertall
konglomerater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåŋgloməra:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk conglomérat, fra latin conglomeratus, avledet av conglomerare 'sammendynge'
BETYDNING OG BRUK
1 
geologi
 grovkornet sedimentær bergart som består av avrundede steiner og bergarter som ligger innleiret i en finkornet masse
2 
overført
 blanding av uensartede elementer
SITATER
  • svenskerne er en fuldt udviklet nation, nordmændene endnu væsentlig et konglomerat
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 376 (1905))
  • dette konglomerat av karakteregenskaper som utgjorde mennesket Paul Guillaume
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 90 1951)
  • et konglomerat av forskjellige linjer
     (Dag Solstad Roman 1987 151 1987)
2.1 
stor virksomhet, stort foretak som består av flere forskjellige, ofte selvstendige selskaper
 | jf. konsern
SITAT
  • et medieselskap med forgreninger i Norge, Sverige og Danmark, et konglomerat som eide blader, video og TV-rettigheter
     (Torgrim Eggen Gjeld 26 1992)