brekk
substantiv
BØYNINGen; brekken, brekker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brekken
ubestemt form flertall
brekker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brek:]
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
parti av dekket (på hvalkokeri) mellom opphalingsslipp
og spekkplan