Det Norske Akademis Ordbok

bregne

bregne 
substantiv
BØYNINGen; bregnen, bregner
UTTALE[bræi`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk bräken, engelsk brake; beslektet med brake og burkne
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 karsporeplante i klassen bregner
 | jf. burkne, ormegress
SITATER
  • et par hundre meter lenger ute svingte sporet brått av og forsvant inn i en underskog av nesler og bregner
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
  • han vasset i bregner til knærne
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 7 1985)
2 
i flertall
 
bregner
 botanikk
 klasse av karsporeplanter med rot, jordstengel og blad
 | vitenskapelig navn Filicatae (Filicinae)