Det Norske Akademis Ordbok

burkne

burkne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; burknen, burkner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
burknen
ubestemt form flertall
burkner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu`rknə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt burkn, islandsk burkni; beslektet med bregne og brake
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 bregne
botanikk
 fellesbetegnelse for bregnearter i slektene Asplenium, Athyrium og Diplazium