burkne substantiv BØYNINGen; burknen, burkner genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall burknen ubestemt form flertall burkner UTTALE[bu`rknə] ETYMOLOGI jf. norrønt burkn, islandsk burkni; beslektet med bregne og brake BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt bregne 2 botanikk fellesbetegnelse for bregnearter i slektene Asplenium, Athyrium og Diplazium
