Det Norske Akademis Ordbok

braute

braute 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbrautet, brautet, brauting
preteritum
brautet
perfektum partisipp
brautet
verbalsubstantiv
brauting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bræu`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk brovte, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
ofte i adjektivisk presens partisipp
 skryte
; gjøre seg til
; bramme
; opptre skrytende
EKSEMPEL
  • et brautende vesen
SITATER
  • [NN] skal have ført et gjæstfrit men noget extravagant og brautende liv paa Lund
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 89)
  • det er ikke hans vesen å braute og bramme
     (Aftenposten 28.12.1985/19)
  • under sin brautende, rå overflate bærer de på hver sine sår og hver sine mørke hemmeligheter
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • [han] hadde fått blod på tann, han brautet og brukte muskler i enda større grad
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
2 
sjelden
 si eller uttale (noe) på en frimodig måte
SITAT