Det Norske Akademis Ordbok

braske

braske 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbrasket, brasket, brasking
preteritum
brasket
perfektum partisipp
brasket
verbalsubstantiv
brasking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bra`skə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk braschen 'larme, bråke; opptre skrytende, brautende'; jf. brask
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 larme
; bråke
SITATER
  • en tung tiur i lav, braskende flugt
     (Henrik Ibsen De unges forbund 96 1874)
  • Alli gav ham ris, braskende og sint
     (Magnhild Haalke Allis sønn 13 1935)
2 
om ved
 sprake
3 
litterært eller dialektalt
 tale støyende og brautende
; skryte
SITATER