Det Norske Akademis Ordbok

braske

braske 
verb
BØYNINGbrasket, brasket, brasking
UTTALE[bra`skə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk braschen 'larme, bråke; opptre skrytende, brautende'; jf. brask
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 larme
; bråke
SITATER
  • en tung tiur i lav, braskende flugt
     (Henrik Ibsen De unges forbund 96 1874)
  • Alli gav ham ris, braskende og sint
     (Magnhild Haalke Allis sønn 13 1935)
om ved
 sprake
litterært eller dialektalt
 tale støyende og brautende
; skryte
SITATER