Det Norske Akademis Ordbok

brandy

brandy 
substantiv
BØYNINGen; brandyen, brandyer
UTTALE[bræ´ndi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk brandy, forkortet form av brandwine, brandewine, fra nederlandsk brandewijn; samme ord som brennevin
BETYDNING OG BRUK
druebrennevin lagret på fat
SITATER
  • brandy, konjak og champagne
     (Jonas Lie Samlede Digterverker X 186)
  • voksne er de som er slitne bestandig og lager seg fester med dansing og brandy
     (Sidsel Mørck Erta berta sukkererta 35 1978)
  • han drakk selters til brandyen og røyket south-state-sigaretter
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)