brandy
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; brandyen, brandyer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brandyen
ubestemt form flertall
brandyer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bræ´ndi]
ETYMOLOGI
fra engelsk brandy, forkortet form av brandwine, brandewine, fra nederlandsk brandewijn; samme ord som brennevin
BETYDNING OG BRUK
druebrennevin lagret på fat
SITATER
-
brandy, konjak og champagne
-
voksne er de som er slitne bestandig og lager seg fester med dansing og brandy
-
han drakk selters til brandyen og røyket south-state-sigaretter(Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)