brennevin
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; brennevinet, brenneviner 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
brennevinet
ubestemt form flertall
brenneviner
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk bernewīn, tilsvarer tysk Branntwein, grunnbetydning 'destillert vin';
jf. brandy
BETYDNING OG BRUK
sterkt alkoholholdig drikk fremstilt ved destillering
| ifølge norsk lov enhver drikk med over 22 volumprosent
alkohol
SITATER
-
naar i eeder folkets pøbel skryter, er det ikke brændeviin blot, som bryder ud i vilde ord?(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 63)
-
så vil en jo gerne ryste sorgerne af sig … En bruger brændevin, en anden bruger løgne
-
her laa han ved herskerens føtter som en gammel hofnar og levet lykkelig av visdom og brændevin
-
restauratør Kay … hadde ind- og utskjænkning av brændevin
-
opprinnelig var all brennevin virkelig brent (destillert) vin
-
brennevinet gjorde ham varm i hodet, og nokså glad(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
-
et lite glass brennevin, nå, etter maten, for å få fart på fordøyelsen(Nils Gullak Horvei Sølvpilene 132 2007)
-
det alkoholfrie sortimentet [på Vinmonopolet] brukes til det meste, forteller [NN]: – Nå har vi også fått alkoholfritt brennevin(Østlands-Posten 25.07.2022/5)