Det Norske Akademis Ordbok

brennevin

brennevin 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; brennevinet, brenneviner
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
brennevinet
ubestemt form flertall
brenneviner
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk bernewīn, tilsvarer tysk Branntwein, grunnbetydning 'destillert vin'; jf. brandy
BETYDNING OG BRUK
sterkt alkoholholdig drikk fremstilt ved destillering
 | ifølge norsk lov enhver drikk med over 22 volumprosent alkohol
SITATER
  • naar i eeder folkets pøbel skryter, er det ikke brændeviin blot, som bryder ud i vilde ord?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 63)
  • så vil en jo gerne ryste sorgerne af sig … En bruger brændevin, en anden bruger løgne
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 57)
  • her laa han ved herskerens føtter som en gammel hofnar og levet lykkelig av visdom og brændevin
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 138)
  • restauratør Kay … hadde ind- og utskjænkning av brændevin
  • opprinnelig var all brennevin virkelig brent (destillert) vin
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 187/1)
  • brennevinet gjorde ham varm i hodet, og nokså glad
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • et lite glass brennevin, nå, etter maten, for å få fart på fordøyelsen
     (Nils Gullak Horvei Sølvpilene 132 2007)
  • det alkoholfrie sortimentet [på Vinmonopolet] brukes til det meste, forteller [NN]: – Nå har vi også fått alkoholfritt brennevin
     (Østlands-Posten 25.07.2022/5)