barakke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; barakken, barakker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
barakken
ubestemt form flertall
barakker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bara´k:ə]
ETYMOLOGI
via tysk Baracke, fra fransk baraque, fra italiensk baracca; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
foreldet
SITATER
-
lad de herrer bygge hjem, ikke barakker til sine arbeidere(Nils Collett Vogt Smaa breve fra Finmarken 37 1918)
-
i den store barakken ovenfor Kalebakken ble det stadig mere trangbodd