brakke
verb
MODERAT BOKMÅLbrakket, brakket, brakking 
preteritum
brakket
perfektum partisipp
brakket
verbalsubstantiv
brakking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bra`k:ə]
ETYMOLOGI
avledet av brakk
BETYDNING OG BRUK
landbruk
la åkerjord ligge usådd og bearbeide den (pløye, harve,
bruke ugressmiddel)
SITAT
-
hvert år ble det brakka noe land