Det Norske Akademis Ordbok

brakk

Likt stavede oppslagsord
brakk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; brakken
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brakken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brak:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk brāke 'nypløyd land' (tilsvarer tysk Brache 'brakkmark'); beslektet med brekke; grunnbetydning 'oppbryting av jord'
BETYDNING OG BRUK
landbruk
UTTRYKK
hel brakk
jord som man har bearbeidet uten å la den bære avling
halv brakk
jord som man har bearbeidet og bare lar bære grøntfôr e.l.
landbruk
 pløying og harving av oppbrutt, men usådd jord
 | jf. høstbrakk
SITAT