brage verb BØYNINGbraget, braget, braging preteritum braget perfektum partisipp braget verbalsubstantiv braging UTTALE[bra:`gə] ETYMOLOGI av norrønt braga 'glimte, skinne, blafre, flamme' (om nordlyset); beslektet med bragd BETYDNING OG BRUK dialektalt lyse ; glimte ; bragle
