bragle verb BØYNINGbraglet, braglet, bragling preteritum braglet perfektum partisipp braglet verbalsubstantiv bragling FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[bra`glə] ETYMOLOGI avledet av brage BETYDNING OG BRUK dialektalt glimte ; glitre ; brage SITAT en rødgyllen lysbro stod som den var flettet på austhimmelen. Den braglet og lo (Magnhild Haalke Dagblinket 5 1937)