Det Norske Akademis Ordbok

brøyte

brøyte 
verb
BØYNINGbrøytet, brøytet, brøyting
UTTALE[brøy`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt breyta 'bryte opp, gjøre fremkommelig; forandre'; til braut; beslektet med bryte
BETYDNING OG BRUK
1 
rydde, bane (vei, særlig med snøplog)
EKSEMPEL
  • snøen lå høy, og veien var ennå ikke brøytet
SITATER
  • aa, Gud trøste for et arbeide det blev at faa brøitet vei ned til kræmmeren!
     (Hans Aanrud Fortællinger I 117 1923)
  • [jeg] går med tunge skritt gjennom nysnøen. Veien er ikke blitt brøytet
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
  • en beinvei gjennom skogen som aldri ble brøytet med annet enn hennes egne føtter
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
1.1 
lage seg vei
; trenge seg frem
 | jf. brøyt
SITATER
  • i mørket, hvor jeg kløv og brøitet
     (Olaf Bull Nye digte 83 1913)
  • hun brøitte i sne og bar tungt
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 55 1917)
  • jf.
     
    den mektige floden som trygg og adstadig kom brøytende gjennom det vide, skogkledde dalføret
     (Tulle Bang Bortenfor berg og nord for blåne 12 1958)
1.2 
refleksivt
 
brøyte seg
 lage seg vei
SITATER
  • rigtig en havplog til at kløve skavler og brøite sig fram med
     (Johan Bojer Samlede verker IV 13)
  • mange brøyter seg vei på bussen eller breier seg på fortauet
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
  • jeg presser meg forbi henne, brøyter meg fram så fort at vasen med gladioler begynner å vippe
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
2 
bryte, rydde (jord)
SITATER
  • der stræver en mand med den magre jord og brøiter i skog og bakker
     (Arnulf Øverland Brød og vin 129 1924)
  • vi brøitet os akre og vandt dem med plog
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 137 1919)
  • han gikk bak plogen og brøytet nytt land
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
  • overført
     
    det var gjennom Arbeidernes Idrettsforbund at sjakken nådde de brede lag og brøytet nytt land
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)