brøter substantiv BØYNINGen; brøteren, brøtere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall brøteren ubestemt form flertall brøtere UTTALE[brø:`tər] ETYMOLOGI avledet av brøte med suffikset -er BETYDNING OG BRUK dialektalt, skogbruk, om eldre forhold fløter
