Det Norske Akademis Ordbok

fløter

fløter 
substantiv
BØYNINGen; fløteren, fløtere
UTTALE[flø:`tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fløte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som har tømmerfløting til yrke
; tømmerfløter
SITATER
  • elven skumhvid gaar og flødern paa sin planke staar
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 172)
  • fløteren sliter med de tunge tømmerstokker
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 98 1934)
  • en fløter måtte kunne føre tømmeret forbi fosser og stryk i ledelenser og tømmerrenner, han måtte kunne samle tømmeret i ringbommer og trekke ringbommen med bår over store vann
     (Gunnar Kopperud Internasjonalen 101 2006)
  • tømmerfløtinga var unnagjort. Rundt en nying ved elva hadde det glade lag av fløtere slått seg til for å feire begivenheten
     (Nationen 16.07.2013/12)