pikter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pikteren, piktere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pikteren
ubestemt form flertall
piktere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi´ktər]
ETYMOLOGI
fra engelsk pict, muligens fra latin picti 'de tatoverte', til pingere 'male; tegne'
BETYDNING OG BRUK
medlem av en folkegruppe (av uviss opprinnelse) som bodde
i det nordlige og østlige Skottland i senantikken og tidlig middelalder
SITATER
-
pikter og skoter [fôr] fra nord ind i Engelland
-
fra begynnelsen av synes det å ha eksistert et fredelig samvirke mellom norrøne bosettere og keltere og piktere i Irland, Skottland og vesterhavsøyene