Det Norske Akademis Ordbok

"bosatte seg"

6 treff

  • bosette

    verb skaffe seg fast bolig (på et sted), sørge for bolig til (person) ...
  • gepider

    substantiv medlem av en germansk folkegruppe som skal ha utvandret fra Norden og som til slutt bosatte seg i den romerske provinsen Dacia, hvor deres rike gikk til grunne i 567 e.Kr. ...
  • boer

    substantiv etterkommer av europeiske kolonister, særlig nederlandske, som bosatte seg i Sør-Afrika fra midten av 1600-tallet ...
  • hebreer

    substantiv person tilhørende det semittiske folk som i oldtiden bosatte seg i Palestina, og som Det gamle testamentet omhandler ...
  • skattefri

    adjektiv som slipper å betale skatt, som det ikke skal betales skatt av ...
  • elsker

    substantiv person i forholdet til det som han føler sterk glede ved og nærer intens interesse for, forelsket mann, skuespiller i rolle som mann i forholdet til en kvinne han er for...

Viser treff 1 til 6 av 6 totalt