Det Norske Akademis Ordbok

hebreer

hebreer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hebreeren, hebreere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hebreeren
ubestemt form flertall
hebreere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hebre:´ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Hebräer, etter gresk hebraios 'jøde'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
især om bibelsk tid
 person tilhørende det semittiske folk som i oldtiden bosatte seg i Palestina, og som Det gamle testamentet omhandler
; jøde
; israelitt
SITATER
  • de gresktalende jøder [gav] sig til å knurre mot hebreerne
     (Apg 6,1; 2011: [kom med] klager mot de hebraisktalende)
  • hebræerne måtte vandre firti år i ørken
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 469 1873)
  • ægypterne væmmes ved at æte sammen med hebræere
     (Samtiden 1929/439 Arnulf Øverland)