borhauer
substantiv
BØYNINGen; borhaueren, borhauere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
borhaueren
ubestemt form flertall
borhauere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bo:´rhæuər]
ETYMOLOGI
fra tysk Bohrhauer; til bohren 'bore' og Hauer 'bergbryter', avledet av hauen, grunnbetydning 'hakke, slå, hugge'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
bergverk
; minerer
SITAT
-
ved gruvegapet hadde en del borhauere, scheidere og feltets to minører rottet sig sammen