minerer
substantiv
BØYNINGen; minereren, minerere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
minereren
ubestemt form flertall
minerere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mine:´rər]
BETYDNING OG BRUK
1
bergverk
person som minerer, sprenger
stein
SITATER
-
hurra, minerer! Nu knalder dit skud
-
det kunde nu være at Værket trængte til minerere
-
arbeidets og slitets katedral, sa Ruth andektig. Jeg vil bli minerer, far
2
overført, zoologi, brukt
som sisteledd i sammensetninger
insekt som lager (minerer) ganger
| jf. bladminerer