Det Norske Akademis Ordbok

bordskriver

bordskriver 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 funksjonær på sagbruk som har til oppgave å telle og notere bord som blir levert fra sagen
 | jf. skriver
SITATER
  • nogle [plankekjørere] sidde umælende og drikke halvpægl efter halvpægl, andre konversere til sin drik om bordskrivere og planketylfter, om kværsil og grosserere, om baghun og kværke, om Blakken og Borka
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn (1870) 202)
  • fra 1711 satt en fullmektig på Vækerø som var bordskriver og oppsynsmann ved brukene
     (Yngvar Hauge Bogstad 1649–1772 53 1955)
IT
 mindre skriver til å ha oppå et (skrive)bord